Finvacons historie

Arbeidssenteret grunnlegges

I 1969 ga forbundet 2000 finske mark i forskningsstøtte for å grunnlegge et verksted. 13.07.1970 besluttet styret i Vasanejdens invalider å grunnlegge et verkstedsenter. Samme år innvilget forbundet 20 000 mark for å starte opp verkstedvirksomheten i tillegg til et lån til verkstedet på 10 000 mark. Forarbeidet til dette prosjektet ble gjort av foreningens daværende leder John Syring samt forbundets virksomhetsleder Martti Väyrynen. På samme møte ble det valgt en komité for å ta seg av verkstedets saker. Som leder ble John Syring valgt, og fire av foreningens medlemmer og ett medlem av Tuberkuloseforeningen samt Blindeforeningen ble valgt inn i komiteen.

Det var stort behov for penger. Foreningen arbeidet for å skaffe midler til verkstedet: det ble bl.a. arrangert skattefrie dansetilstelninger, fotballkamper i jenteligaen og mopedkonkurranser. Verkstedet fikk sin del av inntektene. Også Vasa Lions klubb donerte penger til verkstedet.

I 1971 måtte verkstedet likevel skrive en søknad til foreningens styre om en støtte på 2000 mark. I 1972 måtte verkstedet ta opp det første banklånet for å støtte verkstedvirksomheten. 21.02.1973 ble det tatt en viktig beslutning. Det ble besluttet at det kunne ansettes andre personer enn de som faller inn under loven om omsorg for funksjonshemmede til prøvearbeid og arbeidsopplæring på det skjermede verkstedet til Vasanejdens invalider. Med denne beslutningen ble verkstedets virksomhet utvidet.

I 1976 søkte verkstedet om et nytt banklån. Styreleders aksjeleilighet ble stilt som garanti. Det var også stor mangel på verktøy. Arbeidslederen tok bl.a. med seg egne verktøy til verkstedet.

Arbeidssenterets navn

Opprinnelig var navnet på arbeidssenteret Vaasan Invalidien Työpaja (Vasas Invaliders Verksted). Da virksomheten ble utvidet og endret seg mer og mer i retning "fabrikkindustri", var det et behov for å komme bort fra "verkstedbildet" og i 1987 ble navnet endret til Vaasan Invalidien Työkeskus (Vasas Invaliders Arbeidssenter). Av samme årsak og delvis også på grunn av de ansattes ønske samt ut fra et markedsføringsmessig synspunkt ble navnet endret på nytt i 1992 til FINVAC (i midten av navnet står inva). I begynnelsen av 2005 ble Finvac et aksjeselskap og i samme forbindelse ble navnet endret til det nåværende Finvacon Ab.

Administrasjon

Finvacon Ab eies i dag 100 % av Vasanejdens invalider rf.

Høyeste beslutningsmyndighet i bedriften innehas av styret på fire medlemmer som er valgt av Vasanejdens invalider rf. blant deres medlemmer. Administrerende direktør rapporterer til styret. Et arbeidsutvalg bestående av administrerende direktør og to styremedlemmer forbereder styrevedtak.

Som administrerende direktørs støtte i den operative ledelsen fungerer en ledergruppe på fem personer inkludert administrerende direktør. Bedriftens organisasjon er delt og ledes forretningsområdevis. I ledergruppen er alle bedriftens seks virksomhetsområder i likhet også med grunnfunksjonene representert gjennom ledergruppens medlemmer.

De ansatte

Helt fra starten av har delvis arbeidsføre hatt en sentral rolle i bedriftens virksomhet.
De skjermede arbeiderne har fysiske eller psykiske begrensninger. Antall skjermede arbeidere har holdt seg relativt konstant under hele virksomhetens historie og har variert mellom 20 og 30.

Siden 1987 er det også blitt ansatt såkalte støttearbeidere, som er normalt friske personer og som utfører samme arbeid som de skjermede arbeiderne og er samtidig til hjelp for disse ved å instruere dem i praktisk arbeid.
Økningen i produksjonen i 1994 og 1995 gjorde det nødvendig å ansette flere. Det ble besluttet å ansette arbeidere med normal arbeidsevne for å kunne levere alle bestillinger.

Antall timeansatte har variert opp gjennom årene. I 1999 var det 5 timeansatte (+ støttearbeiderne) og i 2009 var de 20 (+ støttearbeiderne).

I dag er én av de virkelig sterke sidene til Finvacon den effektive blandingen av såkalte normalt arbeidsføre og forskjellige delvis arbeidsføre i produksjonen. I 2014 var cirka 60 av Finvacons 100 ansatte delvis arbeidsføre. I tillegg sysselsetter bedriften årlig 30-40 arbeidere på prøve og praktikanter fra læreinstitusjoner. Selv om bedriften i dag opererer etter vanlige bedriftsvirksomhetsprinsipper, har sosial sysselsetting fortsatt en sentral rolle i bedriftens virksomhet og det ønsker man å holde fast ved også i framtiden.

Størsteparten av selskapets utbytte brukes til å forbedre forholdene for bedriften og de ansatte, til å anskaffe en sikker og hensiktsmessig maskinpark og til å forbedre arbeidsforholdene på alle måter. Vi bruker våre midler også til å opprettholde arbeidsevnen til våre ansatte og til rekreasjon på fritiden.

Lokalene

Etter grunnleggelsen holdt bedriften til i leide lokaler eid av Palosaaren Yrityskeskus (Palosaari bedriftssenter). Tidligere var lokalene i andre og tredje etasje, hvilket medførte problemer spesielt for de bevegelseshemmede. I 1984 fikk bedriften hensiktsmessige lokaler i første etasje. I 1993 flyttet bedriften til sin nåværende adresse på Fiskaregatan 14 og i 2005 flyttet treavdelingen til Strömberg park, hvor det finnes et produksjonslokale på 2 000 m2. Totalt omfatter lokalene for øyeblikket cirka 4 000 m2.

Økonomien

Fram til 1984 (da VALTAVA-reformen trådte i kraft, dvs. en endring i statsandelssystemet for kommunene) var bidragene til det skjermede arbeidssenteret basert på statlig støtte, som det ble søkt om årlig i tillegg til at det ble søkt separat om kommunale bidrag. 55 % av de faste driftskostnadene ble betalt i statsbidrag. Den statlige støtten ble vurdert årlig basert på det faktiske resultatet for foregående år og ble korrigert i følgende års bidrag. Arbeidssenterets arbeidsinntekter skulle dekke øvrige kostnader, dvs. innkjøp av råmaterialer, de ansattes lønninger og sosialutgifter osv. 1982 var for eksempel et kritisk år og det ble til og med diskutert om virksomheten skulle legges ned, fordi de flytende lønningene var større enn arbeidsinntektene.

Bedriftens omsetning har likevel økt jevnt både innenfor avdelingene og ved at nye avdelinger er blitt opprettet. Spesielt hadde opprettelsen av prespanavdelingen stor innvirkning på salgsoverskuddet (1994).

Forholdet mellom salgsoverskuddet og vederlaget for kjøpte tjenester har endret seg fra 1985 tilo 2003 slik at salgsoverskuddets andel av de samlede inntektene har økt fra 42 til 78 %.

Arbeidssenteret søkte på eget initiativ om å bli omsetningsavgifts- og inntektsskattepliktig i 1993. Det ble søkt om lettelse i inntektsskatten i 1997, men avgjørelsen var negativ under henvisning til konkurransemessige aspekter.

Avdelingenes historie

Tre- og prespanavdelingen

Treavdelingen har eksistert siden arbeidssenteret ble grunnlagt. Produksjonen har omfattet forskjellige møblement, husholdningsartikler og transportmidler. I dag er størstedelen av våre produkter isoleringskomponenter til transformatorer.

Metallavdelingen

Avdelingen har eksistert siden arbeidssenteret ble grunnlagt. Her produseres forskjellige stål- og metallarbeider.
Det skjer ved bl.a. fresing, dreiing og sveising. Produksjonen ved metallavdelingen har nesten i sin helhet dreid seg om underleveranser.

Graveringsavdelingen

EDB-basert skiltgravering ble påbegynt i 1990 og i 1998 ble det anskaffet en ny lasermerkingsmaskin til graveringen. I 2003 ble det innkjøpt nok en lasergraveringsmaskin og i 2009 en VersaCAMM VP-300 etikettmaskin.

Søm- og montasjeavdelingen (begge virksomheter er nedlagt)

Sømavdelingen startet også opp samtidig med at arbeidsenteret ble grunnlagt. Oppdragene ble imidlertid færre med årene og avdelingen ble lagt ned da den ikke lenger var lønnsom. På montasjeavdelingen ble det helt fra 70-tallet laget dukkehus som egne produkter, men produksjonen av disse ble lagt ned i 1996 da den også viste seg ulønnsom. Søm- og montasjeavdelingen hadde opprinnelig samme arbeidsledelse som vaskeriet.

Vaskeriet

I 1987 ble vaskeriet bygget ved siden av sømavdelingen og det har holdt på siden det. Klesvasken transporteres med egen bil. I 1999 startet man også å vaske tepper i vaskeriet.

Montasjeavdelingen

Avdelingen for utviklingshemmede ble opprettet i 1987 på initiativ fra Vasa by. Vasa by reserverte 15 plasser for utviklingshemmede som ble fylt opp nesten umiddelbart. I 1994 reserverte Vasa by 20 plasser for utviklingshemmede, men i 2004 ble antallet igjen redusert til 15 plasser. I starten var det én instruktør og én støtteperson på avdelingen for utviklingshemmede, men i 1989 ble det ansatt én instruktør til. Arbeidet på avdelingen består av egen produksjon og underleveranser. Av egne arbeider kan nevnes bl.a. forskjellig håndarbeid. Underleveransene består av liming av etiketter, pakking i poser og pakking av muttere og skruer. Siden 2013 er det offisielle navnet på avdelingen montasjeavdelingen.

Arbeidsbanken

Finvacons nyeste avdeling er arbeidsbanken som startet opp i 2013. Den har til oppgave å formidle delvis arbeidsføre, langtidsledige samt unge uten utdanning til andre bedrifter ved å leie ut, ved direkte rekruttering, ved hjelp av lærlingkontrakter og underleveranser. I 2014 ble det formidlet cirka 50 arbeidstakere til andre bedrifter.